Det er så deilig å leve i en prikk. Særlig hvis prikken er en såpeboble. Jeg svever rundt, lykkelig uvitende om alle farer og problemer som truer rundt meg.
Danser med vinden og luften. Inni såpeboblen er alt trygt og behagelig. Alle smiler til meg når jeg svever forbi.
Jeg vil ikke at såpeboblen skal sprekke. Den er jo så vakker. Og jeg har det så fint inni den. Men det skjer likevel. Såpeboblen er følsom og skjør. Jeg detter ned og får meg en skrape på en spiss sten eller en tornebusk. Reiser meg, børster skitten av knær og albuer, trekker ut tornene fra huden, og ser meg rundt etter en ny boble. Jeg strekker armene ut, og vips, der er jeg tilbake. I den vindunderlige verden av såpebobler .
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar