Prikkedyret er tilbake igjen.

Prikkedyret er ute på jakt. Det sniker seg rundt og kan dukke opp når som helst og hvor som helst. Kanskje dukker det opp i hagen din, kanskje på gjerdet ditt eller på altanen din. Hva det jakter på vet bare prikkedyret. Du får bare følge med, så finner du det sikkert ut.

Pi-dagen.

Det er enda lenge til pi-dagen, men kan vel ikke si annet at jeg gleder meg vilt. Pi-dagen er selvfølgelig den 14. mars (03.14) og feires blant annet med å spise pai. Gjett hva jeg skal bake til den dagen?

Prikkende flott

Noen ga meg dette flotte bildet i presang, men egentlig var det vel en stjålet presang, siden jeg vet jo ikke hvem fotografen er. Uansett kan man vel ikke si annet enn at dette var prikkende flott.

Uten harde kanter

Det er ikke akkurat rundinger i dette bildet, men helt tydelig kan man se at her en det ingen harde firkanter eller tagger. Bortsett fra kantene rundt bildet da. Og kantene rundt blogginnlegget. Og kantene rundt pc-skjermen.

Moral: Inni mange firkanter skjuler det seg ofte en myk, indre kjerne.

Kvalitetsregn og kvalitetsprikker

Som prikkeblogger er jeg selvfølgelig bergenser. Oppvokst med regnvær i Kanadaskogen. Det er ganske naturlig for meg å være ute i regnvær. Plaske rundt enten gatelangs eller i byfjellene. Vil nesten påstå at jeg er vanntett. Elsker regndråper som danser rundt meg, over meg og på meg. Da prikker det helt vidunderlig i hele meg.

Prikkekjolen på

I går var det kulturnatt. Den lange kvelden hvor all verdens kulturtilbud vises i Haugesund. For å riktig sette pris på dagen hadde jeg selvfølgelig prikkekjolen min på. Her fotografert kvelden før kvelden. Foran bildet som ligner på solen til Munch, men som ikke er malt av Munch.  Venner, prikkekjole, fine farger, kulturtilbud og kulturnatt. Rene julekvelden, jo.

Ingen firkantet person

For en stund tilbake ble jeg kjent med en person som gjorde veldig sterkt inntrykk på meg. Jeg møtte en helt ekte idealist. Så langt i fra en firkantet person som det kan gå an. En som med iver og glede formidlet tanken om felles innsats for felles eiendom.  Og ikke bare tanken. Han jobbet fysisk med å skape steder der mennesker kunne møtes og dele hverdagsgleder. Han var ikke helt ung, men ikke gammel heller. Arbeidet ga han verken penger eller rikdom, men forhåpentligvis glede og gode venner. Jeg ble rett og slett veldig imponert.

En dag fikk entusiasmen likevel en trist brist. Det ble for mye. Nå står der ikke så mye som en prikk igjen i byen. Plassen er erstattet med gravemaskiner og firkantede brostein. Jeg skulle likevel ønske jeg kunne gitt x-idealisten en premie. For å ha satt varige spor etter seg i folks minner. Ikke bare hos meg, men også hos mange andre som merket seg pågangsmotet for fellesskapet. Et bilde av en plommeskål her på prikkebloggen er vel ikke akkurat tilsvarende et minnesmerke, men det er i hvert fall et bilde på noe rundt, noe snilt og velmenende. Kanskje jeg lager et ordentlig prikkeminnesmerke en gang i fremtiden.  Og foretar en høytidlig avdukning.

Mitt indre landskap

I dag har jeg laget et selvportrett. Kanskje ingen slående likhet, men en liten speiling av mitt indre. Jeg håper dere legger spesielt merke til at øyenskyggen og den grønne genseren matcher. Og ikke minst min pene, runde ansiktsform. Siden det er meg selv det dreier seg om denne gang er det flaut å skrive så mye om symbolikken. Kan røpe så mye at jeg synes jeg har dummet meg litt ut. Resten får dere finne ut selv.

Kulturnatt fremfor utstilling i Australia

Nick Savvas currently har skjønt det. Prikker i all verdens farger. Bare helt nydelig. Jeg skulle gjerne reist til utstillingen hans i New South Wales i Australia. Utstillingen har den flotte tittelen ‘Spacemakers and roomshakers. Dessverre skal den bare vare frem til 21. oktober, så da rekker jeg det ikke. Jeg må jo prioritere kulturnatt i Haugesund som er på lørdag.  Det er jo bra det også.

Gresshoppen Monica

Min venninne Monica skal på DePress- konsert i dag. Hun har lovet å danse som en gresshoppe på dansegulvet. Dette bildet har Monica laget. Det er ikke vanskelig å se at hun har lopper både i blodet og i penselen. Skal du på DePress-konsert i dag, så se etter den dansende gresshoppen.  Det blir sikkert et vakkert syn.