Anna P. og den andre

Det hender jeg må ta en samtale med mitt annet "jeg" og diskutere saker og ting. Det er både koselig og nyttig. Særlig når man kan gjøre det i benk i hagen en varm sommerdag. I dag fikk jeg forresten litt kjeft. Det var ikke fullt så koselig akkurat der og da, men etterpå fant jeg ut at det var ganske nyttig likevel. Mitt andre jeg mente at jeg var litt for overfladisk for tiden. Litt for glatt. Hun mente det var på tide å gå litt i seg selv. Gjøre noe litt mer skikkelig og ordentlig. Ta litt tak og gå litt i dybden. Ikke bare seile av gårde på overflaten som en annen såpeboble. Rett og slett finne kjernen i meg selv.

Hun rådet meg til å begynne på yoga!

Presang til meg

Jippiiiii. Jeg har fått en presang. Et nydelig bilde av det dere ser: Prikker. Tusen, tusen takk, JK. Blir så glad at jeg bare må dikte et lite jubel-vers.

Søte prikker små, roper ut: "Stå på!"

Snart blir dere store og kan dekorere hele bordet.

Former dere og bli mange

Så kan jeg få enda flere presange (r).

Min dag i dag

I dag er det min dag i Haugesund. Det er den store prikkedagen. Den som kommer hvert år like før sommerferien. Dagen når du kan telle prisavslagene ved å se på antall prikker på tilbudsplakatene. Dagen når prikker har en verdi.

Jeg har vært i byen og sett på alle de flotte prikketilbudene. Dessverre var det ikke så mange prikkete klær til salgs. Mest blomster og ruter. Men dog. Ordet prikker lyste ut av butikkvindu på butikkvindu. Det prikket så det var en fryd.

Et sted kunne man til og med trille en terning hvor antall prikker på terningen fortalte hvor mange prosent avslag du skulle få.

Egentlig burde jeg vel hatt med flagget da jeg gikk rundt i byen. Jeg kunne løftet opp flagget og ropt hurra for prikkedagen. Hurra for min dag i Haugesund. Men skal jeg være ærlig, så turde jeg ikke.

Derfor lot jeg være å foreta noen høylydt markering. I stedet feiret jeg dagen på mer stillferdig vis. På min måte. Rolig og fornøyd vandret jeg gjennom Haraldsgaten blant prikkene som danset rundt meg. Noen av dem fotograferte jeg. Som et minne om dagen min. Ganske diskret. Prikker trenger da ikke føre til skrik og skrål.

Likevel må jeg inrømme at inni meg var jeg ganske så ellevill.

Kuer er ålreite dyr

En mule har en rund og myk form. Akkurat som en pri....

Hvem finner meg nå?

Jeg har slettet min gamle blogg og byttet adresse. Lurer på om noen klarer å finne meg nå? Er jeg blitt usynlig, eller vil det snart dukke opp noen som ser meg?

Jeg sier ikke mer. Sitter bare her og venter. Og ser hva som skjer.

Oss med Labradoodles

Barak Obama vurderte å anskaffe seg en Labradoodle i Det Hvite Hus, men valgte en portugisisk vannhund. Nå er Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon Magnus også i gang med å anskaffe seg en hund. Jeg har hørt fra sikre kilder i mediebransjen at valget har falt på en Labradoodle. Jeg kan forsikre kronprinsfamilien om at dette er et godt valg. Det vet jeg av erfaring.

Labradoodlen er søte, glade, morsomme og sjarmerende hunder. Den elsker å være sammen med barn og andre mennesker. Som en blanding av Kongepuddel og Labrador har de fått de beste egenskapene fra begge hunderasene. Labradoodlen har puddelens intelligens og Labradorens vennlige vesen. Den er lærevillig og hjelpsom. Kan trenes opp til å bli gode servicehunder, for dem som trenger det. Den som får en labradoodle i huset, trenger heller ikke plukke opp hårene etter den, siden pelsen er røytefri.

Jeg vil bare avslutte med å si at min hund har alle disse egenskapene. Den er søt og sjarmerende og intelligent. Tipper kronprinsfamilien også vil bli fornøyd med sin hund. Kanskje vi kan bli med i samme hundeklubb, jeg og de kongelige. Så kan vi utveksle erfaringer om våre labradoodles. Jeg tror Molly gjerne vil bli venn med slottshunden.

http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=569910

Ikke manipulert

Er det noen som lurer på om det virkelig går an å være inni en såpeboble? Her er beviset. Det står ikke akkurat trykket sort på hvitt, men derimot kan dere se det helt tydelig med egne øyne. Og et bilde kan jo ikke lyge, vel? Jeg lover dere, dette bildet er IKKE manipulert!

Dere er fantastiske

Jeg har vært på kurs og lært hvor viktig det er å rose hverandre. Og hvor viktig det er å være bevisst på å gi andre ros. Helst bør man gjøre det mye mer enn man gjør i dag.

Med litt ros kan man glede andre mennesker.

Med litt ros kan man snu selv den vanskeligste person, slik som feks mannen til kurslederen.

Med litt ros kan man få det som man vil.

Derfor gir jeg også lit ros til alle dere som leser bloggen min:

DERE ER FANTASTISKE.

En vaskekte filosof

Lurer du på hvordan en filosof ser ut?

Her ser du en. Hun er ekspert på livet og forsker på grenselandet mellom liv og død. I likhet med mange filosofer er hun litt diffus. Har ikke helt bakkekontakt, men svever litt. Nesten litt skummelt. Akkurat som en ånd som svever rundt.

Det sies at filosofer blir mer og mer brukt i næringslivet. For at folk skal tenke nytt. Kanskje la næringslivstoppene også få sveve litt. Akkurat som såpeboblene.

Livet i en boble

Det er så deilig å leve i en prikk. Særlig hvis prikken er en såpeboble. Jeg svever rundt, lykkelig uvitende om alle farer og problemer som truer rundt meg.
Danser med vinden og luften. Inni såpeboblen er alt trygt og behagelig. Alle smiler til meg når jeg svever forbi.

Jeg vil ikke at såpeboblen skal sprekke. Den er jo så vakker. Og jeg har det så fint inni den. Men det skjer likevel. Såpeboblen er følsom og skjør. Jeg detter ned og får meg en skrape på en spiss sten eller en tornebusk. Reiser meg, børster skitten av knær og albuer, trekker ut tornene fra huden, og ser meg rundt etter en ny boble. Jeg strekker armene ut, og vips, der er jeg tilbake. I den vindunderlige verden av såpebobler .