Bare en illusjon

Disse to svanene er ikke akkurat noen runde prikker, bortsett fra om du ser dem langt nok borte. Likevel har de ved første øyekast noen få likhetstrekk med andre rundeheter. De har vakre og myke former. De ser snille ut og de beveger seg jevnt og roligt. De har akkurat det lille ekstra som gjør at runde og myke figurer bli til noe helt spesielt.

Disse to svanene svømte så harmonisk på sjøen. Det var en vakker dag for ikke lenge siden. Sakte gled de fremover, side om side. Jeg tenkte de var et søtt par som passet på hverandre og brydde seg om hverandre. Vi hadde noen gamle brødblingser som vi kastet ut til svanene. Men vips så forsvant alle mine illusjoner om det søte paret. Vilt hakket den ene mot den andre. Han ville ha brødet i fred.

Kan ikke si annet enn at det kom som et sjokk. Tenk å angripe vennen sine bare for en liten brødbit. Vi som bare ville være snille med det flotte svaneparet, angret bittert. Det føltes som om det var vår skyld at de begynte å sloss.

Tilbake - for sikkerhets skyld

Jeg har ikke vært særlig aktiv på bloggen i det siste og tanken på prikker og runde former har falt litt i bakevjen. Jeg har liksom blitt litt sånn slukt av hverdagslivets tjas og mas. Tankene har kvernet om alt jeg må gjøre og deretter fortvilelsen over alt jeg ikke rekker. Det har rett og slett vært et lite kaos inni meg. Med et godt folkelig ord kalles det vel for stress.

At tanken på prikker og andre runde former har forlatt meg gikk for alvor opp for meg i dag da jeg uten å å blunke kjøpte meg en rutete voksduk til kjøkkenbordet. Jeg synetes den var blå og fin og skikkelig kjøkkenaktig. Og ikke nok med det. Det skjedde på selveste prikkedagen i Haugesund. Den dagen i året hvor man kan vandre rundt i sentrum av byen og få avslag på varer ettersom hvor mange prikker prislappene er merket med. Dess flere prikker, dess mer avslag. Det er dagen da man kan gjøre et skikkelig prikke-varp.

Men denne dagen i dag, var jeg ikke i byen og handlet min nye og rutete voksduk. Jeg stakk bare innom nabobutikken hvor de selger stoff og duker, men den ligger ikke i sentrum. Dermed forble jeg hjemme med min nyerhvervede duk, mens hele prikkehandelen gikk meg hus forbi.

Noe synes sikkert min nye duk er fin. Og det er jeg saktens enig i jeg også. Men se nå bare litt bedre etter her på bildet fra mitt kjøkken. Det er blitt veldig så firkantet.

Jeg tenker litt på om mitt travle liv tåler denne firkantete stilen. Vil jeg bli smittet og selv bli mer firkantet etterhvert? Det spørs om jeg ikke igjen må finne frem min prikkete blogg. Den med de fine, myke, runde og gode formene. Bare sånn for sikkerhetens skyld.