Jeg flyr sammen med tiden

Det tar på å være populær. Jeg føler meg nesten litt sliten. Snart er det helg. Jeg reiser til min fjerde by på en uke. Det er litt gøy også å være i vinden.

På jakt etter meg selv

I dag har jeg skiftet navn. Mitt nye navn er Anna Maria. Jeg synes det er mer meg. Mitt nye navn høres litt mer sydlandsk ut, litt italiensk kanskje.

Heretter skal jeg fortelle litt om mitt nye jeg, Anna Maria. Jeg digger Abba, Meryl Streep, Johnny Depp og Wenche Foss. Når jeg har lyst spiser jeg vegetarmat fordi det er godt. Jeg liker å reise og være der det skjer. Jeg er en dame med mange jern i ilden, men får bare tid til en brøkdel.

Jeg har et problem. Jeg føler meg som et aspeløv i vinden. Hver gang jeg tror jeg har funnet meg selv, blåser jeg liksom litt avgårde igjen og forsvinner. Gang på gang oppdager jeg at det som jeg trodde var meg selv, mitt virkelige jeg, bare smuldrer opp og blir borte.

Litt kjendis.........

I sommer var jeg i Frankrike - på den franske riviera. Så jeg ikke litt ut som en kjendis her?

Bitte litt?

Lurer på hvordan det føles når ukjente folk hilser på gaten.

Jeg vil bli kjendis

Populariteten min øker. Jeg får stadig flere venner på facebook og treffene i bloggen min øker. Det er en god følelse å vite at flere og flere legger merke til meg. Noen ganger er jeg også i avisen eller jeg snakker på radioen. Jeg har ikke vært på tv så mange ganger, men det kommer nok. Jeg føler det på meg.

Det var en gang et bilde her som nå er borte vekk som en sviske.

Nye PS-triks

Her vært på photoshop-kurs og lært noen nye triks. Vakre mønstre fra London. Dessuten ble hagens gule roser sepiafarget og skriften bølger seg i vinden. Vakkert, eller hva?

Jeg og Obama

Har hørt at Obama vurderer å anskaffe seg en Labradoodle i Det Hvite Hus. I så fall har vi noe til felles, jeg og Obama. Oss med Labradoodles.

Kanskje om ikke så lenge, legger jeg inn bilder fra mine nye kreasjoner.............

Nye og mye planer

Jeg har så masse planer. Skal begynne å spille fiolin og dessuten lære meg en ny sang på piano fra notene jeg fikk til jul. Dessuten har jeg funnet frem min gamle symaskin og kjøpt stoff på billigsalg. Jeg har lyst på nye kjoler og skjørt. De er så dyre i butikken og det er gøy å sy. Alt sammen ligger og venter på meg. Lurer på hva jeg først blir ferdig med.

Hvem er du?

som leser min blogg. Jeg er så nysgjerrig at jeg holder på å sprekke. I dag har jeg hatt seks helt nye og ukjente lesere. Og jeg vet ikke hvem dere er. På den annen side, så vet de noe om meg. Egentlig en god følelse. Jeg føler meg viktig og populær.

Tenk det! 7 stykker. Jeg har bare et barn, men det er i hvertfall ekte.

Har i dag lært om lys. Ordet lys uttales med lys stemme. Bare prøv:
Lyst hår
Lyst på kake
Se lyst på livet
Oppe i lyset
Lyse farger
Lyse toner
Lyssetting

Mørk uttales med dyp stemme:
Mørke natten
Mørk og dyster
Nede i mørket
Mørke farger
Mørklegging

Jippiiiiii. Jeg blir sett!!!!

Noen har sett på bloggen min siden i går da jeg fikk ny teller. Super-kjempegøy. Nå vet jeg at jeg ikke er usynlig.

På jakt etter røtter

Da jeg var barn og bodde i Bergen husker jeg godt da slektningene fra Haugesund kom på besøk. Det var bare på de store familiefestene de dukket opp. De oste av parfyme, flotte hårfrisyrer, pelskåper og prangene smykker. De var som filmstjerner som seilte inn i festlokalet. Alltid i godt humør og fulle av liv. Da var det fest.

De var en gang en stor familie i Haugesund. Nå er det bare en liten familie igjen. Halvparten av denne familien består av meg selv.

Onkel Kristians fiolin

Jeg har fått en fiolin som jeg har tenkt å spille på. Det er en gammel fiolin som tilhørte min bestemors onkel. I barndommen hørte jeg ofte historier om onkel Kristian. Han var misjoner i Kina. En gang kom Maos soldater etter ham. Onkel Kristian og mange andre misjonerer gjemte seg i store høysåter. Soldatene stakk spydene sine gjennom mange av høysåtene. Jeg vet ikke hvordan det gikk med de andre misjonærene, men onkel Kristian rømte videre til Japan, før han reiste hjem igjen til Norge.

Nå henger onkel Kristians fiolin på veggen min. Kanskje begynner jeg snart å spille på den.

Kunstneren Molly

Slik så det ut på Fitjar i romjulen. Her var hunden min på juleferie. Den ferierte hos en musiker og hadde det veldig fint. I tillegg fikk den treffe mange andre musikere og kunstnere. Nå tror jeg nesten den har fått litt estetisk sans.