Denne søte fuglen laget jeg på workshopen Movement Recycle i går. To flinke og hyggelige italienske kunstnere hjalp meg å få til bevegelsene. Jeg er mildt sagt veldig stolt. Håper også dere legger merke til eggene som fuglen passer godt på. Runde og fine i formen, akkurat slik egg skal være.

Det funkler og blinker

Det blinket mot oss fra juletrærne i dag. Helt ekte små lys som skinte fra frosten på trærne. Runde, små skinnende prikker. Utrolig vakkert.

Slitsomme byer

Det er mange former i byene. De danner bygninger, fasadepynt, folk, sykler og biler. Noen er rettvinklet og harde slik som de små vinduene i de firkantede bygningene. Andre er runde og myke, slik som lysene gra gatelamper og biler. Egentlig er det jo mest firkanter, når jeg tenker meg om. Kanskje nettopp derfor er det er så slitsomt å være i store byer over lenger tid. Det er altfor mange firkanter der.

Ekte bøker og prikker for fremtiden

Nylig lærte jeg at noen bøker er mer verdifulle enn andre. De verdifulle bøkene er kjøpt hos bokhandlere. De verdiløse bøkene er kjøpt i bokklubber. Litt skuffende for meg som har tatt vare på alle mine bokklubben - bøker fordi jeg trodde de hadde en verdi. Vel er de minneverdige for meg som tenker på innholdet når jeg ser på bøkene mine, men utover det, visstnok ingen verdi. I hvert fall ingen samlerverdi eller pengeverdi.

Om dette er noen trøst, så har jeg i hvert fall funnet frem til noen ordentlig fine bøker, som uansett kjøpsutsalg, har en høy attraksjonsverdi hos meg. Fra Prikk til prikk, Prikk og flekk og ikke minst Fine prikker, sier kloke Nora. Og legg for all del merket til hvem disse er rettet mot: Barna - Vår fremtid.  Jeg håper mange barn leser disse bøkene og tar med seg prikkehistoriene inn i fremtiden.

Prikkedyret er tilbake igjen.

Prikkedyret er ute på jakt. Det sniker seg rundt og kan dukke opp når som helst og hvor som helst. Kanskje dukker det opp i hagen din, kanskje på gjerdet ditt eller på altanen din. Hva det jakter på vet bare prikkedyret. Du får bare følge med, så finner du det sikkert ut.

Pi-dagen.

Det er enda lenge til pi-dagen, men kan vel ikke si annet at jeg gleder meg vilt. Pi-dagen er selvfølgelig den 14. mars (03.14) og feires blant annet med å spise pai. Gjett hva jeg skal bake til den dagen?

Prikkende flott

Noen ga meg dette flotte bildet i presang, men egentlig var det vel en stjålet presang, siden jeg vet jo ikke hvem fotografen er. Uansett kan man vel ikke si annet enn at dette var prikkende flott.

Uten harde kanter

Det er ikke akkurat rundinger i dette bildet, men helt tydelig kan man se at her en det ingen harde firkanter eller tagger. Bortsett fra kantene rundt bildet da. Og kantene rundt blogginnlegget. Og kantene rundt pc-skjermen.

Moral: Inni mange firkanter skjuler det seg ofte en myk, indre kjerne.

Kvalitetsregn og kvalitetsprikker

Som prikkeblogger er jeg selvfølgelig bergenser. Oppvokst med regnvær i Kanadaskogen. Det er ganske naturlig for meg å være ute i regnvær. Plaske rundt enten gatelangs eller i byfjellene. Vil nesten påstå at jeg er vanntett. Elsker regndråper som danser rundt meg, over meg og på meg. Da prikker det helt vidunderlig i hele meg.

Prikkekjolen på

I går var det kulturnatt. Den lange kvelden hvor all verdens kulturtilbud vises i Haugesund. For å riktig sette pris på dagen hadde jeg selvfølgelig prikkekjolen min på. Her fotografert kvelden før kvelden. Foran bildet som ligner på solen til Munch, men som ikke er malt av Munch.  Venner, prikkekjole, fine farger, kulturtilbud og kulturnatt. Rene julekvelden, jo.

Ingen firkantet person

For en stund tilbake ble jeg kjent med en person som gjorde veldig sterkt inntrykk på meg. Jeg møtte en helt ekte idealist. Så langt i fra en firkantet person som det kan gå an. En som med iver og glede formidlet tanken om felles innsats for felles eiendom.  Og ikke bare tanken. Han jobbet fysisk med å skape steder der mennesker kunne møtes og dele hverdagsgleder. Han var ikke helt ung, men ikke gammel heller. Arbeidet ga han verken penger eller rikdom, men forhåpentligvis glede og gode venner. Jeg ble rett og slett veldig imponert.

En dag fikk entusiasmen likevel en trist brist. Det ble for mye. Nå står der ikke så mye som en prikk igjen i byen. Plassen er erstattet med gravemaskiner og firkantede brostein. Jeg skulle likevel ønske jeg kunne gitt x-idealisten en premie. For å ha satt varige spor etter seg i folks minner. Ikke bare hos meg, men også hos mange andre som merket seg pågangsmotet for fellesskapet. Et bilde av en plommeskål her på prikkebloggen er vel ikke akkurat tilsvarende et minnesmerke, men det er i hvert fall et bilde på noe rundt, noe snilt og velmenende. Kanskje jeg lager et ordentlig prikkeminnesmerke en gang i fremtiden.  Og foretar en høytidlig avdukning.

Mitt indre landskap

I dag har jeg laget et selvportrett. Kanskje ingen slående likhet, men en liten speiling av mitt indre. Jeg håper dere legger spesielt merke til at øyenskyggen og den grønne genseren matcher. Og ikke minst min pene, runde ansiktsform. Siden det er meg selv det dreier seg om denne gang er det flaut å skrive så mye om symbolikken. Kan røpe så mye at jeg synes jeg har dummet meg litt ut. Resten får dere finne ut selv.

Kulturnatt fremfor utstilling i Australia

Nick Savvas currently har skjønt det. Prikker i all verdens farger. Bare helt nydelig. Jeg skulle gjerne reist til utstillingen hans i New South Wales i Australia. Utstillingen har den flotte tittelen ‘Spacemakers and roomshakers. Dessverre skal den bare vare frem til 21. oktober, så da rekker jeg det ikke. Jeg må jo prioritere kulturnatt i Haugesund som er på lørdag.  Det er jo bra det også.

Gresshoppen Monica

Min venninne Monica skal på DePress- konsert i dag. Hun har lovet å danse som en gresshoppe på dansegulvet. Dette bildet har Monica laget. Det er ikke vanskelig å se at hun har lopper både i blodet og i penselen. Skal du på DePress-konsert i dag, så se etter den dansende gresshoppen.  Det blir sikkert et vakkert syn.

Prikkedilemma

Vi vil ha olje. vi vil være miljøvennlige, vi vil ha olje, vi vil være miljøvennlige, vi vil ha olje, vi vil være miljøvennlige, vi vil ha olje, vi vil være miljøvennlige, vi vil ha olje, vi vil være miljøvennlige, vi vil ha olje. vi vil være miljøvennlige, vi vil ha olje, vi vil være miljøvennlige, vi vil ha olje, vi vil være miljøvennlige, vi vil ha olje, vi vil være miljøvennlige, vi vil ha olje, vi vil være miljøvennlige, vi vil ha olje. vi vil være miljøvennlige, vi vil ha olje, vi vil være miljøvennlige, vi vil ha olje, vi vil være miljøvennlige, vi vil ha olje, vi vil være miljøvennlige, vi vil ha olje, vi vil være miljøvennlige.

Plattformlysene er i hvert fall fine i mørket.

Prikker redder liv

Hei. I dag vil jeg hilse til min kollega Inga. Hun har også en blogg. En fin og seriøs blogg om et aktuelt tema: Hvordan være et grønt hverdagsmenneske. Klikk inn på bloggen hennes så kan du se: https://notisboka.com/2015/11/11/vinterprosjektet/ . Legg gjerne merke til at hun har på seg en grønn kjole på profilbildet, og den er ikke bare grønn. Den er også tilnærmet prikkete. Dessuten fant jeg dette fine bildet av et sykkelhjul på bloggen hennes. Dekket har små prikkete pigger, slik at man kan sykle på isglatte veier uten gli og skape farlige situasjoner både for seg selv og andre. Jeg støtter Inga og anbefaler at  alle fester slike små prikke-pigger på sykkeldekkene sine, slik at  alle kan sykle trygt og miljøvennlig både i Haugesund og andre steder. Begrunnelsen er soleklar: prikker redder liv!

En typisk haugesunder

Haugesund er kjent for et hardt klima. Havet er nært og ingen store fjell skjermer byen. Å spille badminton utendørs er nesten umulig i Haugesund, selv ikke om sommeren. Alltid en bris som stikker av med ballen. På den annen side, så lærer haugesunderne seg å bli robuste og stå i mot stormen. De er ingen viljeløse pingler som lar seg føre av sted. De vet hva de vil og trosser motgangen. Heller ikke er de særlig firkantet som personer. Vinden sliper dem og gjør dem runde og snille av vesen.

Den nakne sannhet

Det nakne sannhet er ikke firkantet. Den er naturlig, myk og rund i formen. Noen ganger kan den nakne sannhet være hard å svelge, men det trenger man vel egentlig ikke gjøre. Man kan bare se og oppleve den og ta sanhheten for det den er.

Sykkelbyen Haugesund

Rådhuset i Haugeund er nokså firkantet. Det er vel og merke rosa, en mild og ufarlig farge, men ellers kantete og hardt i formen. Nederst har det også tydelige firkantede murstein, et kvadratisk fundament som makten trygt kan sitte på og foreta sine viktige avgjørelser på. Vel og merke bør jeg nevne de runde søylene, som myker opp de harde og kantete formene. De firkantede formene får altså ikke dominere helt alene Jeg lurer på om menneskene inni også kan sammenlignes med firkanter og rundinger. En ting er sikkert, og det er at de sliter med å bli enige. Her er det nok mange livlige diskusjoner. Får håpe ikke de firkantede menneskene vinner hver gang.