Bombeuken

http://www.utsirafuglestasjon.no/

Splash! Nå lander de. Alle de sjeldne fuglene på Utsira. Fugler på avveier og fugler på vei mot sydlige breddegrader. Nå skal de på langtidsferie. Akkurat som pensjonistene her hjemme. De liker seg godt i Nord, men ikke når vinteren setter inn og det blir kaldt og surt. Da vil de heller til varmen hvor de kan kose seg, gå ut og snakke med naboene uten å fryse eller blåse bort.

På veien mot syden lokker Utsira som stoppested. Her har fuglene fast treffsted. Hvert år på samme tid møtes de. Fuglekikkerne kaller det "Bombeuka", men uvisst er det hva fuglene selv kaller det. De har truffet hverandre på Utsira i Bombeuken i generasjoner og ingenting tyder på at tradisjonen kommer til å bli brutt. Her utveksler de erfaring om flystrekning og taktikk. Om vindretninger, uværsskyer og antall vingeslag pr sekund. Videre skvaldrer de litt om instedene i syden; de hotteste strendene, de beste trærne, hvem som har blitt sammen med hvem i løpet av det siste halve året, siste nytt innen mattrender bestående av larver og insekter, osv. De har veldig mye å snakke om.

Det er ikke rart fuglekikkerne løper over seg av glede når Bombeuka kommer. De strømmer mot Utsira og dobler folketallet som vanligvis bare teller 214 mennesker. Noen har allerede observert noen virkelig sjeldne fugler. Blant annet denne her som er avbildet, en kastanjespurv. For mange en helt vanlig spurv, men for ekspertene en Sjeldenhet med stor S. Bare en gang før, på 1970 tallet, har man observert denne fuglen før i Norge. Observasjonen er så sjelden at dette bildet av den har gått land og strand rundt, også langt utenfor Norges grenser. Jeg har ikke så stor peiling på fugler, men en ting er sikkert, den har både prikker og flekker.

Prikkete høstferie-tips

1. Skriv en blogg-novelle om prikker, du også.
2. Fotografer runde former på høstfjellet.
3. Bli kunstner og mal prikke-bilder.
4. Dikt en sang med stakkato-toner.
5. Kjøp en prikkete sofa og hvil deg.
6. Reis til Hardanger og plukk plommer.
7. Reis på fjellet og nyt stjernehimmelen.

http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=10027327

Del 2: Prikkens fall

Prikken renner sakte videre nedover den røde paraplyen. Den treffer bakken med et hyl!

Prikke-novelle

Nå har jeg fått høre om både sms-romaner som utvikler seg i takt med tilbakemeldinger fra leserne og tvitter noveller (på bare en setning). Hva blir det neste? Jeg bare spør.

Kanskje skal jeg bare rett og slett svare her. Det neste blir ikke bare en liten blogg-novelle, men selvfølgelig en prikke-novelle:


Prikkens fall.
Prikken dalte sakte nedover. Den traff paraplyen med et stort "Splatt!".

Sparer millioner

Spare, spare, spare. Hvorfor det? Bare for å bli enda rikere. Men man må da bruke alle pengene. Bruke, bruke, bruke. Kjøpe, kjøpe, kjøpe. Hvorfor det? Fordi det er gøy, gøy, gøy. Prikk, prikk, prikk.

http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=10027518

Himmelske prikker på Smedholmen

Det regnet etter konserten på Smedholmen. En øy vest i havet. Store våte dråper. Rett og slett store som egg. Falt rett i hodene på oss. De var som prikker fra himmelen. De lagde lyd: Prikk-prikk-prikk i raskt tempo. Det lød faktisk vakket. Innimellom flerret lynet.Gult. Vi kjente prikkene på kroppen. Ble våte. I halvannen time sto vi og nøt det prikkende regnet. 700 mennesker, som sild i tønne. Ventet på båten som skulle frakte oss til en annen øy. En større øy med hus og hoteller. Vi sang til tonene fra det prikkende regnet. Noen kalte det krisesanger. Fotballsanger, salmesanger, barnesanger og skillingsviser. Til takten av himmelsk tromming. Båten kom. 30 mennesker om bord. En ny båt kom. 60 mennesker om bord. Resten sto igjen. Og ventet. Motorduren forsvant og kom igjen. Prikk-prikk-prikk lød regndråpene. Herlig!

Sildajazz

Det prikker i luften når Sildajazzen kommer til Haugesund. Båter, menneskemylder, musikk både innendørs og ute i gatene, salgsboder, liv og røre. Og alltid fint vær. Jeg sier ikke mer, bare at det er ganske kjekt.

Tipi med prikker

I sommer har jeg sovet i en ekte indianertipi. Den hadde til og med kjempefine prikker i øverste halvdel. Det skjedde i Upstate New York hvor jeg var på fotokurs. Utenom å sove i tipien lærte jeg en 150 år gammel fototeknikk som jeg nå skal eksperimentere videre med. Teknikken heter wetplate collodium og var den mest populære fototeknikken på 1800-tallet. Sjefen selv, John Coffer, bedrev imidlertid ikke bare fototeknikken på gammeldags måte. Fotografen levde også som om det var for 150 år siden. Han bodde i en liten hytte med bare et rom uten hverken strøm eller innlagt vann. Utenfor var det bad og toalett. En kaggedo og et badekar bak et provisorisk forheng. På gården hans var det akkurat så mange dyr som han trengte til sitt eget livsopphold. En ku som ga han melk, noen hester som kunne frakte ham rundt i fotografvognen sin, noen høner som ga egg og dessuten litt korn og andre grønnsaker som han dyrket. Vel var det idyllisk på sommerstid, men jeg ville i hvertfall ikke klart å bodd slik om vinteren. John Coffer drømmer om å bli berømt, men jeg tror ikke han vil bli rik. Han lever stille og tilbaketrukkent mesteparten av året. Noen få ganger i året holder han fotokurs og noen få ganger har han hatt utstilling i New York City. Om bildene hans er populære? De har i hvertfall en prislapp mellom 30-40 000 kroner. Mine er imidlertid ikke så mye verd. Men bare vent, hvis jeg øver, øver og øver, så kanskje det blir utstilling på Broadway på meg også.

Jeg vil ha en rød b.........

Hva er vel flottere enn en stor rød ballong som stiger til værs? Fylt med naturgass og greier og greier. Snart vil den bare være en liten prikk mot himmelen. Man kan ikke en gang se at den er rød. Lurer på hvor langt den vil seile der oppe i det fjerne. Vil den bare stige og stige. Kanskje treffer den til slutt det store sorte hullet som noen snakker om. Det som utvisker skillet mellom tid og rom. Det som kanskje angir overgangen til en annen dimensjon, hva nå det er? Kanskje ballongen skifter form når den trer inn i det sorte hullet. Håper den ike blir til en firkant.

Bare en illusjon

Disse to svanene er ikke akkurat noen runde prikker, bortsett fra om du ser dem langt nok borte. Likevel har de ved første øyekast noen få likhetstrekk med andre rundeheter. De har vakre og myke former. De ser snille ut og de beveger seg jevnt og roligt. De har akkurat det lille ekstra som gjør at runde og myke figurer bli til noe helt spesielt.

Disse to svanene svømte så harmonisk på sjøen. Det var en vakker dag for ikke lenge siden. Sakte gled de fremover, side om side. Jeg tenkte de var et søtt par som passet på hverandre og brydde seg om hverandre. Vi hadde noen gamle brødblingser som vi kastet ut til svanene. Men vips så forsvant alle mine illusjoner om det søte paret. Vilt hakket den ene mot den andre. Han ville ha brødet i fred.

Kan ikke si annet enn at det kom som et sjokk. Tenk å angripe vennen sine bare for en liten brødbit. Vi som bare ville være snille med det flotte svaneparet, angret bittert. Det føltes som om det var vår skyld at de begynte å sloss.

Tilbake - for sikkerhets skyld

Jeg har ikke vært særlig aktiv på bloggen i det siste og tanken på prikker og runde former har falt litt i bakevjen. Jeg har liksom blitt litt sånn slukt av hverdagslivets tjas og mas. Tankene har kvernet om alt jeg må gjøre og deretter fortvilelsen over alt jeg ikke rekker. Det har rett og slett vært et lite kaos inni meg. Med et godt folkelig ord kalles det vel for stress.

At tanken på prikker og andre runde former har forlatt meg gikk for alvor opp for meg i dag da jeg uten å å blunke kjøpte meg en rutete voksduk til kjøkkenbordet. Jeg synetes den var blå og fin og skikkelig kjøkkenaktig. Og ikke nok med det. Det skjedde på selveste prikkedagen i Haugesund. Den dagen i året hvor man kan vandre rundt i sentrum av byen og få avslag på varer ettersom hvor mange prikker prislappene er merket med. Dess flere prikker, dess mer avslag. Det er dagen da man kan gjøre et skikkelig prikke-varp.

Men denne dagen i dag, var jeg ikke i byen og handlet min nye og rutete voksduk. Jeg stakk bare innom nabobutikken hvor de selger stoff og duker, men den ligger ikke i sentrum. Dermed forble jeg hjemme med min nyerhvervede duk, mens hele prikkehandelen gikk meg hus forbi.

Noe synes sikkert min nye duk er fin. Og det er jeg saktens enig i jeg også. Men se nå bare litt bedre etter her på bildet fra mitt kjøkken. Det er blitt veldig så firkantet.

Jeg tenker litt på om mitt travle liv tåler denne firkantete stilen. Vil jeg bli smittet og selv bli mer firkantet etterhvert? Det spørs om jeg ikke igjen må finne frem min prikkete blogg. Den med de fine, myke, runde og gode formene. Bare sånn for sikkerhetens skyld.

Prikkemote

Endelig har også moteverdenen skjønt hvor vakkert det er med prikker. Nå kommer nemlig vårens klær til å være prikkete som bare det. Prikkete sko, prikkete kjoler, prikkete jakker pg prikkete skjerf. Helt vidunderlig. Jeg bare gleder meg helt vanvittig til våren.

Er du interessert i å lese mer om den fantastiske vårmoten, så klikk deg inn på linken her: http://minmote.no/index.php/2010/03/prikkete-vartrend/.

Og så vil jeg bare si til slutt at denne linken er IKKE sponset. Jeg er ikke betalt for å vise dere hvor flott vårmoten er fra "Min Mote" eller noen andre. Det er bare rett og slett fordi jeg er så oppriktig og jublende glad for at motedesignerne endelig har latt seg inspirere av prikker.

Med ruller i håret

Hva er vel finere enn ruller i håret. Runde og fine former med hull  i gjennom. Midt oppå på hodet. Da har man en hårpryd som virkelig gjør seg. Som gir en egen identitet og som får en til å skille seg litt ut fra mengden. Rett og slett noe helt spesielt vakkert. Kanskje til og med finere enn prikkete burka.