Himmelske prikker på Smedholmen

Det regnet etter konserten på Smedholmen. En øy vest i havet. Store våte dråper. Rett og slett store som egg. Falt rett i hodene på oss. De var som prikker fra himmelen. De lagde lyd: Prikk-prikk-prikk i raskt tempo. Det lød faktisk vakket. Innimellom flerret lynet.Gult. Vi kjente prikkene på kroppen. Ble våte. I halvannen time sto vi og nøt det prikkende regnet. 700 mennesker, som sild i tønne. Ventet på båten som skulle frakte oss til en annen øy. En større øy med hus og hoteller. Vi sang til tonene fra det prikkende regnet. Noen kalte det krisesanger. Fotballsanger, salmesanger, barnesanger og skillingsviser. Til takten av himmelsk tromming. Båten kom. 30 mennesker om bord. En ny båt kom. 60 mennesker om bord. Resten sto igjen. Og ventet. Motorduren forsvant og kom igjen. Prikk-prikk-prikk lød regndråpene. Herlig!

Sildajazz

Det prikker i luften når Sildajazzen kommer til Haugesund. Båter, menneskemylder, musikk både innendørs og ute i gatene, salgsboder, liv og røre. Og alltid fint vær. Jeg sier ikke mer, bare at det er ganske kjekt.

Tipi med prikker

I sommer har jeg sovet i en ekte indianertipi. Den hadde til og med kjempefine prikker i øverste halvdel. Det skjedde i Upstate New York hvor jeg var på fotokurs. Utenom å sove i tipien lærte jeg en 150 år gammel fototeknikk som jeg nå skal eksperimentere videre med. Teknikken heter wetplate collodium og var den mest populære fototeknikken på 1800-tallet. Sjefen selv, John Coffer, bedrev imidlertid ikke bare fototeknikken på gammeldags måte. Fotografen levde også som om det var for 150 år siden. Han bodde i en liten hytte med bare et rom uten hverken strøm eller innlagt vann. Utenfor var det bad og toalett. En kaggedo og et badekar bak et provisorisk forheng. På gården hans var det akkurat så mange dyr som han trengte til sitt eget livsopphold. En ku som ga han melk, noen hester som kunne frakte ham rundt i fotografvognen sin, noen høner som ga egg og dessuten litt korn og andre grønnsaker som han dyrket. Vel var det idyllisk på sommerstid, men jeg ville i hvertfall ikke klart å bodd slik om vinteren. John Coffer drømmer om å bli berømt, men jeg tror ikke han vil bli rik. Han lever stille og tilbaketrukkent mesteparten av året. Noen få ganger i året holder han fotokurs og noen få ganger har han hatt utstilling i New York City. Om bildene hans er populære? De har i hvertfall en prislapp mellom 30-40 000 kroner. Mine er imidlertid ikke så mye verd. Men bare vent, hvis jeg øver, øver og øver, så kanskje det blir utstilling på Broadway på meg også.