En av Guds prikker

Det var en mørk og regntung dag. De våte greinene på grantrærne bøyde seg over meg. Det dryppet sakte fra dem. Dråpe etter dråpe. Prikk etter prikk. Akkurat som meg. Jeg er jo også en prikk. Faktisk en av seks milliarder prikker på jorden. Veien slynget seg bortover. Jeg skulle ingen steder. Gikk bare på måfå. Tenkte på alt og ingenting. Nok en gang lurte jeg på det velkjente spørsmålet. Hvem er jeg egentlig. Hvem er mitt egentlig jeg. Finnes jeg'et mitt i det hele tatt. Jeg føler meg unik, men er jo bare en av mange prikker. I dag er jeg i tillegg en våt prikk. En våt liten prikk som går og rusler på en våt vei på en våt dag. Ingen ser meg, bortsett fra Gud. Lurer på om Gud ser på meg som en av sine seks milliarder prikker.