Ingen firkantet person

For en stund tilbake ble jeg kjent med en person som gjorde veldig sterkt inntrykk på meg. Jeg møtte en helt ekte idealist. Så langt i fra en firkantet person som det kan gå an. En som med iver og glede formidlet tanken om felles innsats for felles eiendom.  Og ikke bare tanken. Han jobbet fysisk med å skape steder der mennesker kunne møtes og dele hverdagsgleder. Han var ikke helt ung, men ikke gammel heller. Arbeidet ga han verken penger eller rikdom, men forhåpentligvis glede og gode venner. Jeg ble rett og slett veldig imponert.

En dag fikk entusiasmen likevel en trist brist. Det ble for mye. Nå står der ikke så mye som en prikk igjen i byen. Plassen er erstattet med gravemaskiner og firkantede brostein. Jeg skulle likevel ønske jeg kunne gitt x-idealisten en premie. For å ha satt varige spor etter seg i folks minner. Ikke bare hos meg, men også hos mange andre som merket seg pågangsmotet for fellesskapet. Et bilde av en plommeskål her på prikkebloggen er vel ikke akkurat tilsvarende et minnesmerke, men det er i hvert fall et bilde på noe rundt, noe snilt og velmenende. Kanskje jeg lager et ordentlig prikkeminnesmerke en gang i fremtiden.  Og foretar en høytidlig avdukning.