Himmelske prikker på Smedholmen

Det regnet etter konserten på Smedholmen. En øy vest i havet. Store våte dråper. Rett og slett store som egg. Falt rett i hodene på oss. De var som prikker fra himmelen. De lagde lyd: Prikk-prikk-prikk i raskt tempo. Det lød faktisk vakket. Innimellom flerret lynet.Gult. Vi kjente prikkene på kroppen. Ble våte. I halvannen time sto vi og nøt det prikkende regnet. 700 mennesker, som sild i tønne. Ventet på båten som skulle frakte oss til en annen øy. En større øy med hus og hoteller. Vi sang til tonene fra det prikkende regnet. Noen kalte det krisesanger. Fotballsanger, salmesanger, barnesanger og skillingsviser. Til takten av himmelsk tromming. Båten kom. 30 mennesker om bord. En ny båt kom. 60 mennesker om bord. Resten sto igjen. Og ventet. Motorduren forsvant og kom igjen. Prikk-prikk-prikk lød regndråpene. Herlig!