Prikkete hus

I Haugesund har de både prikkedag og prikkete hus. I hvert fall et prikkete hus. Et ganske så estetisk og flott prikkete hus som rager høyt over andre hus i området. Ikke nok med at huset er prikkete, muren utenfor er også prikkete. Lurer å hvem som bor der. Jeg turde ikke gå opp og banke på for å finne det ut. Tenkte det ikke er god folkeskikk i Haugesund å bare komme der og ringe på for å diskutere prikkene på huset deres. Uansett er jeg sikker på at menneskene som bor der har god smak.

Ridder Yayoi Kusama

Jeg og Kusama har noe til felles. Vi liker de samme runde og fine formene. Ellers vet jeg ikke om vi ligner så mye. Jeg er jo ikke fra Japan og har heller ikke rosa hår. Vet heller ikke om det er så mye å trakte etter med den hårfargen, men bildene og installasjonene hennes skulle jeg gjerne etterlignet. De er superkule. Kanskje jeg burde hedret henne på et vis. Gitt henne en pris eller en utnevnelse. Hun er jo rett og slett Damen over alle prikker. Større enn meg, til og med, vil jeg nesten våge meg til å si. Jeg tror rett og slett jeg her og nå utnevner Yayoi Kusama til Ridder.

Yayoi Kusama, jeg tror ikke du leser dette, men du er nå utnevnt til Ridder over min prikkete blogg. Det er en ære jeg gjerne skulle delt med deg, men det er mulig du svever rundt i din egen boble uten å legge merke til alt som skjer rundt deg. Og det er for så vidt helt greit. Du kan få lov å være inni din egen prikkete verden, så hilser jeg til deg fra mitt egen lille prikkete univers.

Au-au!

Dette var jammen en fin rygg, eller er den egentlig fin? I hvert fall prikkete, men fin? Noe skurrer, noe er galt, det er helt sikkert. For dette ser ikke godt ut, selv om formene er ganske så interessante.

Portretter med egg

Nam, nam, et egg. Rundt, smakfullt og gult. Akkurat som påsekefargen, men dette er ikke noe påske-egg. Det er et helt vanlig egg, ikke en gang økologisk. Sikkert fra en burhøne uten frihet og mulighet til å bevege seg. Heldigvis har ikke egget noen følelser. Ellers ville det sikkert vært livredd.

Rundt som et hjerte

Når ord blir overfladiske og unødvendige.............

En skokk med sopp

De sto der som en familie. I en klynge for seg, under grantrærne. På rekke og rad så det ut som. Akkurat som om de var på vei til noe. Rundt dem var det andre soppfamilier. Noen var gule, noen grå og noen brune. De aller fineste var disse røde med hvite prikker. De var noe helt for seg selv. De fulgte sin egen lille sti. Innover i skogen under trærne. Der hvor ikke alle andre går.

Lærerstreiken er over

Ingen firkantede kontorrotter tok knekken på oss. De vant ikke, i hvertfall ikke i denne omgang.  Ingen klarte å binde oss fast eller kneble oss. Vi får være frie og uavhengige litt til. Tenke fritt og selvstendig, uten at noen setter oss i bur. Hadde noen andre vunnet, skulle jeg gått med denne prikkete blusen på jobb hver eneste dag. Som en stille protest mot firkantene. Nå slipper jeg det. Nå skal jeg bare bruke den av og til. Når jeg har lyst.

Dråper i Hardanger

Vanndråper er vakre.

Musikk er vakkert.

Hardanger er vakkert.

Kan man be om noe mer?

Prikkefisken kommer

Prikkefisken svømmer rundt, finner en jente sittende på en stol. Hun trekker på seg en strømpe. På hodet har hun en badehette, siden hun er jo under vann. Hun kan jo bli våt i håret. Her er det lite mening. Kanskje prikkingen har gått til hodet på meg. Jeg tror kanskje det begynner å gå trill rundt.

Prikkedyret kommer

Her er det noe som interesserer prikkedyret. Det ser man tydelig i bildet. Noe som fenger dens oppmerksomhet. Noe som ligger på bakken. Noe gult, noe blankt, noe nytt. Noe den aldri har sett før. Prikkedyret er nysgjerrig, går bort og lukter. Gjør seg opp en mening. Er usikker på om det er noe spiselig. En vakker gul liten prikk. Mulig at prikkedyret har en viss estetisk sans. 

Danser i sommernatten

Det prikker i luften. Det er sommer, Det er varmt. Solskinn, latter og idyll. Små jenter i ballerinaskjørt som danser i sommernatten. Snart kommer prinsene og henter dem. Men ikke enda. Ikke på ordentlig. Fremdeles lever de i sin egen lille idylliske verden hvor virkeligheten enda ikke er blitt til alvor.

Fanget i noe rundt

Bak masken

For noen uker siden traff jeg en mann som sa han var treklemmer. Vi gikk en tur med hundene våre og kom i snakk. Han gikk den stien ofte, sa han. Han gikk til et bestemt tre som han pleide å gi en klem. Treet sto i en slik vinkel at om morgenen falt sollyset på akkurat dette treet fremfor mange av de andre trærne. Det var et helt vanlig tre slik jeg så det, men for ham var det spesielt. Han syntes trærne symboliserte en slags urkraft. Noe med det at trærne har røtter som går ned i jorden. I tillegg forhindrer de miljøgasser å stige opp i atmosfæren. Miljøgasser fra biler og andre utslipp. Mannen ga treet en klem og så snudde vi. Det var hans daglige rutine - å klemme treet sitt. 

Helt kulerundt

Helt kulerunde øyne og helt kulerunde billykter. Muligens et bilkrasj. Tolk det som du vil, det er opp til deg.

Litt orden må til

I blant trenger man å trekke noen linjer. Bare sånn for å få litt orden eller for å føle at man har en rød tråd gjennom livet. Det kan være spesielt viktig å gjøre det når alt annet føles som snudd på hodet.

Røde og runde

To ting på r; Rød og rund.

Jeg vil ha en blå bil

Hjul

Øyne

Lys

Slikkepinne

om du ikke ser det selv, da

Det prikker videre

En snik-prikk?

Noen har sneket seg inn i et rom. Denne noen er noen steder gjennomsiktig. Likevel ser hun ikke ut som noe spøkelse.Hun ser både virkelig og uvirkelig ut på  samme tid. Legg merke til at hun ikke har noen kantete former. Hun er liksom litt rund i formene. Myk og rund, på lik linje med formen på en prikk. En litt stor prikk, vel å merke. En prikk med buer og svinger. En prikk som ikke helt hører hjemme i rommet. En snik-prikk.

Hennes kjebne avgjøres av den som ser dette. Om seeren er en firkantet person eller mer rund i kantene. Det vil avgjøre snikprikkens fremtid videre.

Trippe, trippe,sa

Små lette dansetrinn. Prikkende lyder når bena treffer bakken. Alle i takt. Alle på likt. Akkurat når de skal. Akkurat der hvor de har øvd inn dansentrinnene sine kan man høre den prikkende lyden. Korte, raske, lette små trinn. Stakkato.

Prikken over i'en

Av og til trenger man ikke en gang se den siste prikken over i'en, selv om man ikke er i tvil om at den er på plass. Siste finish, siste prikken over i'en. Snart ferdig til å tre inn i en annen verden. En verden fylt av glamourm lykke, rikdom og berømmelse. Scener, spotlights og jubelbrus fra publikum. Alt som alle drømmer om.  Bare først den siste prikken faller på plass.

En rund smak

Noe i glasset har kanskje en rund smak, hva nå det er for noe. I hvertfall er det sikkert at noe i skålen også er rundt og kanskje spiselig. Frister det?

Perler fra barokken

Her kommer et lite filosofisk gullkorn fra meg i kveld:

Dette er ingen dokumentasjon av virkeligheten, men bildet er likevel et virkelig bilde fra virkeligheten.

Snart begynner showet.

Forvandlingen

En vampyr, en klovn, en nerd, en heks og et monster - forvandlinger gjort på en halvtime - med en glød, innlevelse og entusiasme som man bare kan klare i helt spesielle øyeblikk i livet.