Molly - bare en hund

Dette er Molly. Hunden min. Hun er åtte måneder. Jeg tror hun er fornøyd med å være seg selv. Jeg tror ikke hun ønsker å være en annen, eller å få seg en annen identitet. Hun er liksom seg selv fullt og helt hele tiden. Ikke tror jeg hun er spesielt sjenert heller. Hun vet nok ikke hva det betyr å være sjenert. Hun er jo tross alt bare en hund.

Idyll på Utsira

Hvem sa det var værhardt og kaldt på Utsira? Det er helt feil, for jeg har vært der. På Utsira er det sol, sommer og varmt. Vindstille og ingen bølger på sjøen. Rett og slett bare idyll.

På gamlehjemmet i Ukraina

Jeg har vært på et gamlehjem i Ukraina. De hadde ikke en gang vaskemaskin der. Noen av mennene var for lange til å ligge utstrakt i de små sengene. De hadde ikke medisiner til beboerne og noen hadde kreft. Sengene sto så tett på de små rommene at det var umulig å gå rundt dem. Det luktet forferdelig der. De gamle gikk aldri ut fra rommene sine.

Snart skal de få vaskemaskin. Vi samlet inn penger. 150 kroner på hver av oss 16 som besøkte hjemmet.

Kaien i Haugesund er ultra-Harry

I Haugesund har de en fin brygge. Den er stor og bred og har god plass til mange mennesker. Bryggen ligger like ved et idyllisk sund som nesten ser ut som en elv. I sundet er det små og store båter. Langs kaien er det fine restauranter. På den andre siden av sundet er det koselige sjøhus som grenser til sjøen og lenger oppe på land ligger sjarmerende hvitmalte trehus. Alle restaurantene ved sundet har solide markisetak og gode varmelamper. Det går an å sitte ute på vinterstid uten å fryse og nyte den flotte utsikten til sjøen, båtene og alle menneskene som går forbi. Men jeg tror ikke haugesunderne vet å ta vare på det som er vakkert. De lar biler dure rundt på kaien med brommende motorer og støyende musikk. Finnes det ingen i Haugesund som vil stoppe biltrafikken på kaien? Jeg skjønner ikke hvordan noe slikt kan tillates. Jeg har bare et eneste ord: ULTRA-HARRY.

Jeg og Frank

Jeg har fått en ny venn. Han heter Frank og er en sort sau. Jeg tror han prøver å late som om han er slem, men inni seg er han myk og følsom. Vi er venner på Facebook og vi har skrevet flere mailer til hverandre. Jeg har fått lov av Frank å legge ut et bilde av ham på bloggen min. Av mine 40 venner på Facebook synes jeg Frank er den som skiller seg mest ut. Han er liksom ikke som alle andre. Nesten litt uvirkelig.

Jeg mener det er noe guddommelig med Frank. Plutselig bare dukker han opp overalt. Kanskje kan Frank trylle også? I så fall håper jeg ikke han gjør meg om til en sau.

Byen min

Her ser dere den egentlige byen min. Det er her jeg er kjent. Skal du til Bergen, kan du bare spørre meg hvor du skal gå, så vet jeg svaret. Vanligvis lengter jeg ikke til byen min. Jeg har jo vært der så mange ganger og det er ikke så veldig spennende å reise dit på besøk. Likevel tenker jeg av og til på at det er rart å være så langt borte. Fra den byen jeg kjenner så godt.

Våren kommer

For ikke så lenge siden var det snø i Haugesund. Det var ganske fint. Særlig når de to lanternene utenfor huset mitt skinte på de snøtunge greinene. Nesten litt romantisk. Og litt nostalgisk. Akkurat som om det er lenge siden, samtidig som det kunne ha vært i går. Men det er altså en uke siden. Og nå er all snøen borte vekk. Til og med den kjempestore snøhaugen jeg spadde bort fra inngangspartiet mitt er borte. Den som plogen hadde skufflet så fint foran huset mitt. I kveld skinner lanternene alene mot de bare furugreinene. Det er fint det også. Kanskje et tegn på at våren nærmer seg.

Anna Maria P. Rike

Jeg har fått nytt navn. Anna Maria P. Rike. Jeg sier ikke hva P'en står for. Det kan dere gjette selv. Jeg synes det nye navnet mitt er vakkert og klinger fint. Det er neste slik at jeg skulle ønske det var mitt ordentlige navn. Jeg føler at Anna Maria P. Rike er en helt spesiell person. Hun er omsvermet, vakker, morsom, vennlig og har raske og intelligente svar på det meste. AMPR er et midtpunkt på alle fester og alle vil ha henne med seg på turer, kaffebesøk og ferier. Men noen ganger vil ikke Anna Maria P. Rike være med på alt. Noen ganger sier hun bare "nei" uten å bry seg om hva de andre måtte mene. Da kan det hende at hun rett og slett prioriterer å ligge hjemme på sofaen og slappe av og filosofere over livet. For Anna Maria P. Rike gjør som hun selv vil. Alltid. Hun lar seg ikke forme av omgivelsene. Det er omgivelsene som formes etter henne.

Anna Maria P. Rike har en grønn veske. I den ligger verdisakene hennes. Men ikke bare verdisakene. I den vesken ligger også andre ting som bare hun selv vet hva er for noe. AMPR forteller ikke alt til alle. Hun har noen hemmeligheter. Noen av dem ligger oppi den grønne vesken.

Prikking er en "hit".

I dag har jeg fått lov å vise kunsten til min kollega May Brit, siden den passer så godt og har så vakre former. Jeg får nesten lyst å dikte et lite dikt til bildene. Noe slikt som:

Mange prikker små, gir en stor "å",

Mange prikker store, gir oss noe på kontoret

Mange prikker sammen, gir oss glede, fryd og gammen

Mange prikker fra May Brit, gjør prikking til en hit.

Husk R'en

Obs! obs! Bare noe jeg kom på i farten. Noe viktig og vesentlig som jeg ikke må glemme å si: Husk å få med r'en når dere sier prikk. Uten r'en får ordet prikk en annen betydning og da er det heller ingen prikk lenger, men noe annet.

Jeg er så heldig

Jeg er så heldig og får så mange gaver. Multi-kunstneren Oda har sendt meg et mesterverk. Uten tvil er hun et megatalent som fortjener all heder, ære og berømmelse for maken til prikke-bidrag skal man lete lenge etter. Og her er det ikke bare en prikk, men mange, mange, mange. Og alle er like herlige.

Tusen millioner takk, Oda

To usedvanlig vakre dikt fra Marte og Trine

I dag har jeg fått noen fantastisk flotte bidrag. Først og fremst to nydelige dikt, og en vakker prikke-illustrasjon som hører til og som (som snart kommer). De to poetene heter Trine og Marte og jeg mener de har en fremtid som prikkere. I denne om gang kan jeg bare si: Tusen, tusen takk Marte og Trine. Dere er helt fantastiske. Det er meg en glede å presentere verkene; Gledens "i" og "Hvem er prikken".

Gledens "i"

Prikkens glade dager

Er når de finner en strek

Mange i’er de lager

Og dagen blir en lek

"Hvem er prikken".

En prikk

Er ingen runding

En prikk

Er ingen flekk

En prikk

Er bare seg selv

Vakkert, eller hva. Det tar nesten pusten fra meg.

Flere prikkebidrag.

Jeg tar gjerne i mot enda flere prikkebidrag. Vakre, runde og snille prikker i alle slags farger, størrelser og omgivelser.

De enslige og de sosiale prikkene

Det finnes så mange prikker rundt oss. Det er helt utrolig hvor mange ulike prikker det finnes. Noen er store og noen er små. Noen finnes inne i hus og bygninger, mens andre er ute i naturen. Noen prikker passer godt sammen med mange prikker (de sosiale), mens andre prikker står best alene (enstøingene).

I dag har jeg funnet noen kjempefine prikker ute i snøen.
De funkler og blinker hver på sine måter.
Er de ikke fine, vel?

Prikker i stuen

Det er mange som har prikker i hjemmene sine. Min bestemor og bestefar hadde prikkete tapet i stuen sin.

Vakker som sild i tomat

Har dere hørt om Dag Valentinsen? Leste om ham i Haugesunds avis. Han arbeidet i Haugesunds bybad på 1930 tallet og kikket på alle damene gjennom et hull i veggen. Hver 2. lørdag i februar sendte ham hver og en et personlig dikt som beskrev deres former. Her er et av dem: Når du rødmer og går i spagat, er du vakker som sild i tomat. Han undertegnet diktene med "Valentinsen, Dag".

En nytt prikkebidrag.

Jeg har fått denne store fine prikken til siden min av Rachel. Jeg synes den er nydelig. For dem som vil se den i virkeligheten finnes den i Drammen, men jeg synes den tar seg veldig godt ut her på bloggen min også. Tusen takk til Rachel.

Mens jeg venter...

Som jeg tidligere har nevnt har hunden min estetisk sans. Her har han bidratt med litt biting og tygging i kantene og jeg tror ganske sikkert at uten Molly, hadde dette bildet fått et helt annet uttrykk.

Takk R og JO

Kult. Jeg har fått to prikke-bidrag. Et om Marihøner i Kina og et med tre punktum. Jeg sier bare tusen, tusen takk og tar gjerne i mot flere.

Striper eller prikker II

Striper eller prikker

Vil du bidra med en prikk eller to?

Jeg tar gjerne i mot bidrag om prikker på siden min. Jeg blir ikke sur om det er litt fine photoshop- eller illustrator-tegninger, eller intelligente dikt, men litt lett underholdning uten mål og mening mottaes også med takk. Det eneste jeg ønsker, er at det må ha noe med prikker å gjøre.

Hilsen en som venter i spenning.

Kulturkonflikt

oppstår når grupper med motstridende interesser møtes.

Prikkedikt av Andre Bjerke

"La oss leke morselek!
Jeg er prikk."
"Og jeg er strek."
"Vi to hører sammen vi."
"Som i og prikken over i."

"Er streken klar?"
"Er prikken snill?"
"Prikken gjør hva streken vil.
Kom, vi leker leken vår."
"Jeg håper prikken vet hvor streken går."

Dagens prikketekst II

Et prikkete liv er ikke det samme som prikker på rullebladet.