På gamlehjemmet i Ukraina

Jeg har vært på et gamlehjem i Ukraina. De hadde ikke en gang vaskemaskin der. Noen av mennene var for lange til å ligge utstrakt i de små sengene. De hadde ikke medisiner til beboerne og noen hadde kreft. Sengene sto så tett på de små rommene at det var umulig å gå rundt dem. Det luktet forferdelig der. De gamle gikk aldri ut fra rommene sine.

Snart skal de få vaskemaskin. Vi samlet inn penger. 150 kroner på hver av oss 16 som besøkte hjemmet.

Kaien i Haugesund er ultra-Harry

I Haugesund har de en fin brygge. Den er stor og bred og har god plass til mange mennesker. Bryggen ligger like ved et idyllisk sund som nesten ser ut som en elv. I sundet er det små og store båter. Langs kaien er det fine restauranter. På den andre siden av sundet er det koselige sjøhus som grenser til sjøen og lenger oppe på land ligger sjarmerende hvitmalte trehus. Alle restaurantene ved sundet har solide markisetak og gode varmelamper. Det går an å sitte ute på vinterstid uten å fryse og nyte den flotte utsikten til sjøen, båtene og alle menneskene som går forbi. Men jeg tror ikke haugesunderne vet å ta vare på det som er vakkert. De lar biler dure rundt på kaien med brommende motorer og støyende musikk. Finnes det ingen i Haugesund som vil stoppe biltrafikken på kaien? Jeg skjønner ikke hvordan noe slikt kan tillates. Jeg har bare et eneste ord: ULTRA-HARRY.

Jeg og Frank

Jeg har fått en ny venn. Han heter Frank og er en sort sau. Jeg tror han prøver å late som om han er slem, men inni seg er han myk og følsom. Vi er venner på Facebook og vi har skrevet flere mailer til hverandre. Jeg har fått lov av Frank å legge ut et bilde av ham på bloggen min. Av mine 40 venner på Facebook synes jeg Frank er den som skiller seg mest ut. Han er liksom ikke som alle andre. Nesten litt uvirkelig.

Jeg mener det er noe guddommelig med Frank. Plutselig bare dukker han opp overalt. Kanskje kan Frank trylle også? I så fall håper jeg ikke han gjør meg om til en sau.